En tåre triller ned mitt kinn..
Fødselshistorie
I dag den 20.12.2010 skulle snuppa bli født med planlagt keisersnitt. To dager over termin. Men slik ble det altså ikke. Tirsdag 14 des var jeg på min siste time hos jordmor. Fortalte henne at jeg hadde hatt masse nedpress den siste tiden og hun ringte Ullevål. Fikk time hos dem torsdag 16 des. Samme dag var jeg på modningsakupunktur. Jeg fortalte henne at keisersnittet hadde blitt utsatt til etter termin og at jeg hadde blitt så skuffet. Hadde lyst til å be henne sette meg i gang, men samtidig ville jeg ikke risikere et hastekeisersnitt når det allikevel bare var noen dager igjen, så jeg droppet det. Da jeg lå der syns jeg at jeg fikk noen ekstra nåler, men tenkte ikke noe mer over det.
Siden snuppa lå med rumpa godt plassert i bekkenet hadde jeg fått streng beskjed om at jeg skulle legge meg ned med en gang og ringe etter ambulanse om vannet skulle gå. Etter timen med modningsakupunktur dro jeg og handlet inn et par julegaver samt middagsmat vi skulle ha hos søsteren min. Resten av kvelden gikk rolig for seg. 02.15 våknet jeg over at jeg ble våt. Jøss, det var rart tenkte jeg. Prøvde å sette meg opp og knipe igjen, men det rant fortsatt. Det kan da ikke være vannet som går tenkte jeg, men skjønte jo egentlig fort at det var det. Vekte samboeren min og sa at jeg tror vannet går nå. Han våknet fort skal jeg si dere! Jeg gikk på do, og det bare rant og rant. André ga meg streng beskjed om å legge meg ned på senga og ringe etter ambulanse. Men jeg stresset mer etter å få meg noen klær og pakke bagen, men jeg gjorde som han sa og la meg ned på senga. Ville ikke ringe etter ambulanse, så jeg ringte føden og sa fortalte at vannet hadde gått. Jeg fikk beskjed om å komme inn fort. Hun nevnte ingenting om ambulanse så da stresset jeg ikke noe med det, selv om André fortsatt mente jeg skulle ringe etter det. Jeg var nesten litt irritert over at vannet gikk for jeg hadde jo ikke pakket bagen engang. Noen nye klær, sokker og litt undertøy var samlet i en pose bare, og planen min var å pakke bagen dagen etter! Utrooolig irriterende syns jeg. Ikke hadde jeg funnet frem klær til snuppa engang. Men nå måtte jeg bare få på meg en joggebukse og legge meg ned igjen. Klarte hvertfall å huske på å ta på meg et bind. Vi ringte etter svigers som kom ned slik at svigerfar fikk kjørt oss til sykehuset, mens svigermor tok seg av en veldig våken og ivrig Emilia.
Vi var på sykehuset litt før klokken 04.00. Ble da satt på ctg-registrering, før jeg fikk komme opp på fødemottaket. Fostervannet var litt misfarget, men det var visstnok vanlig med babyer i seteleie. På mottaket fikk vi et rom og jeg tok meg en dusj og skrubbet meg med en spesiell desinfiserende såpe. Fikk beskjed om at vi kanskje ble førstemann i køen til keisersnitt og at vi skulle prøve å få oss litt søvn. Lett for dem å si! André sovnet jo med en gang, mens jeg lå der lysvåken og tenkte på alt som skulle skje, og alt jeg ikke hadde rukket å gjøre. Jordmoren kom inn etter hvert og satt inn kateter. Vi fikk også beskjed om at vi var først i køen og at vi skulle bli fulgt opp til operasjonssalen 07.45. 07.15 kom det inn en lege som ultralyd for å bekrefte seteleie. Kjente sommerfuglene bygge seg opp i både mage og hender og jeg var ganske nervøs. Rett før 08.00 var vi i operasjonssalen, og det var ganske surrealistisk syns jeg. Et lite rom med masse utstyr og en hel haug av folk. Jeg fikk spinalbedøvelse i ryggen. Ikke vondt, men veldig ubehagelig. Hun måtte stikke 2 ganger for å treffe og det føltes som hun dreiv og gravde inni ryggen.. Ble lagt på benken med armene ut. Kjente at bena ble varme og numne. Følelsen i magen forsvant etter hvert den og. Mens jeg lå der, var jeg livredd. Jeg tenker alltid det verste og så for meg at jeg kom til å dø. Men det sa jeg selvfølgelig ikke til noen. Jeg skalv som bare det, og det syntes nok på meg at jeg var nervøs ja, for de kommenterte at jeg så litt ?langt borte ut?. Nå har de begynt hørte jeg. Kjente masse grafsing i magen, og det føltes ut som om det bare sprutet ut innvoller og blod. Æsj. Kjente ingen smerte heldigvis. 08.18 var snuppa ute! Jeg var på gråten av lykke da jeg hørte barnegråt. Hun skreik som bare det, og de sa at hun var kjempesterk. Hun fikk til og med full pott på Apgar Score! Fikk tittet på henne litt før en jordmor og André tok henne med ut. Gud så lettet jeg ble! Og endelig klarte jeg å roe meg litt ned. André kom tilbake med snuppa og jeg fikk ta på henne og studere henne. Verdens vakreste lille jente var hun, og som hun liknet storesøsteren sin.
André og jordmoren tok henne med seg ut igjen og jeg ble trillet ned på postoperativ rett før klokken var 09.00. Alt hadde gått knirkefritt heldigvis. Ingen komplikasjoner i det hele tatt.
På postoperativ lå jeg i 4 laaaange timer før jeg ble trillet på barsel. Det kriblet i hele meg etter å få se lille prinsessa og jeg syns det tok ufattelig lang tid før André kom trillende inn med henne til meg. Tror klokken var litt over 10, men er ikke helt sikker. Det var en travel dag å føde på og barsel var full, men fikk da et rom tilslutt. I det vi ble trillet inn på barsel var det siesta og André måtte dra hjem igjen. Jeg fikk i meg noen brødskiver med SALAMI på. Beste brødskiva jeg har spist på lenge, hihi.
Fredag 17.12 fikk vi lov til å reise hjem ettersom formen min var kjempefin. Tok ikke smertestillende annet enn de ?obligatoriske? jeg fikk.
Mathea var 3318g, 51cm lang og 36cm rundt hodet. Verdens vakreste lille jente såklart, og tro kopi av søsteren sin, dog i en mindre utgave da storesøster veide 4394g ;).
Er kjempefornøyd med oppholdet på Ullevål nok en gang. Alle var kjempeflinke og hyggelige! Opplevelsen med keisersnitt ble veldig fin selv om det føltes surrealistisk å gå gjennom det, og selv om jeg var livredd. Skulle det bli keisersnitt neste gang (om det i det hele tatt blir en neste gang) så gjør det meg ingenting. J
Nå koser vi oss med 2 vakre jenter, og storesøster er veldig stolt! Snuppa bare spiser og sover, og er kjempesnill. Har veldig vondt når jeg ammer, og skal nå prøve å pumpe litt og gi henne flaske for å la puppene hvile litt. Ellers er alt bra J Formen min er fin, og vi var ute og handlet på lørdag allerede. Er litt sliten nå kjenner jeg, men det skulle da bare mangle.
Er 32+3 på bildene fra 2008, og 32+5 på bildene fra nå :) Magen er litt mindre og lavere nå syns jeg. Veldig gøy å sammenlikne. Men syns den ser ganske lik ut om man ser bort ifra at den er litt lavere?
